Om Ellas Hage
Mitt navn er Maren Rom og det er jeg som driver Ellas Hage. Jeg elsker å ha fingrene i jorda, så, dyrke og vanne. Hvis jeg i tillegg kan flytte på noen gamle møbler og skape et landlig interiør, ja da er jeg fornøyd!
I Ellas Hage ønsker jeg å smitte andre med min hageglede og jeg har formidling i fokus. Jeg arrangerer inspirasjonskvelder, kurs, hagevandring, foredrag med ulike tema knyttet til hage, dyrking, blomster, mat og interiør.
På kjøkkenet lages det mat til gjestene. Måltidene i Ellas Hage er laget på gode råvarer fra hagen og norske produsenter.
Jeg holder også på å etablere en hyggebutikk med alt jeg liker. Frø, jord, interiør, brukt, antikk og ellers det jeg synes kan passe i et landlige hageunivers.
Følg meg gjerne på sosiale media for å få et innblikk i livet i Ellas Hage.
Min oppfordring til deg er: Dyrk livet!
Om meg selv kan jeg ellers nevne:
45 år, men blir ofte tatt for å være eldre. Jeg har blitt spurt om jeg levde under andre verdenskrig.
Snekkeren min har holdt ut med meg helt siden jeg var 17 år. Han er forresten også veldig interessert i gamle hus og bygningstradisjoner. Det kommer godt med når det står et hus fra 1710 i Ellas Hage.
Har tre ungdommer i hus som stadig må forholde seg til en mor som enten er rundt for å stjele klemmer eller vil ta et bilde av dem.
Morgenfugl. Hvis jeg får gjort noe etter klokka 12 på dagen, er det bare flaks.
På grunn av en georgine fikk jeg hagedilla i 2022 og har nå alvorlige problemer med å begrense antall blomster, grønnsaker, prosjekter og drivhus.
Jo mer jord under neglene desto bedre. Skal liksom bruke hansker, men de forsvinner alltid.
Tidsoptimist. Det jeg tror jeg skal rekke på en dag, tar gjerne en uke.
Det er farlig å slippe meg inn i en bruktbutikk.
Før ville jeg reise jorda rundt, men nå vil jeg bare grave i jorda.
Flytter rundt på møbler like ofte som andre vasker håret. (Jeg vasker håret også altså, men ofte er det en høysåte. Enkelte ganger prøver jeg å få kontroll på det med rettetanga)
Det hender jeg sitter ned i mine uterom, men mest av alt liker jeg å være på farten med spade, bøtte og vannkanne. Da slapper jeg av.
Historie
Huset i Ellas Hage har en spesiell historie. Det ble bygget i 1710 av presten i Lyngdal. Han ville nemlig bygge et hus som hans kone kunne bo i hvis han døde. Dermed ble huset kalt for Enkesete og det ble plassert tre børseskudd fra prestegården. Tømmer ble hugget og vinduer laget, enken skulle ha det fint! Varmt og godt skulle hun også ha det, to skorstein og ovner i alle rom.
Gjennom historien har huset vært brukt av enker, embetsmenn og andre med tilknytning til kirken, men også bønder og kjøpmenn. På 1980-tallet ble huset kjøpt av Lyngdal kommune og Nygård barnehage ble bygget på tomta. Huset forfalt, men ble reddet av den tidligere eier som kjøpte det på 1990-tallet. Han renoverte huset og tok vare på husets sjarm og særpreg. Nå er det altså min tur til å skape liv i det gamle Enkesete.
Fortid og fremtid
møtes i Ellas Hage
Enkesete er et hus med lang historie. En fortid med sterke kvinner har vandret ut og inn av denne hagen. Sånn ser jeg det for meg hvert fall. Nå er det min tur til å ta vare på dette huset. Jeg ønsker at fortiden møter fremtiden her og derfor har stedet fått navnet etter vår datter Ella. Hun representerer fremtiden og det som ligger foran.
Med meg har jeg også sterke kvinner som har levd før meg. Mine bestemødre og oldemødre som kommer fra små gårder på Sørlandet. Det kjennes godt å ha dem i ryggen. Tradisjon, hardt arbeid, visdom og kunnskap.
Gudruns urtegård
Min kjære mormor Gudrun gav meg min første hage. Selv om jeg ikke var veldig interessert som ung mor i 20-årene lærte hun meg om stauder og vekster i hagen sin. Denne hagen som nå var blitt min. Hun viste hva som var ugress og hva som var stauder, hun knep avblomstra rododendron i en rasende fart og kokte verdens beste ripsgele. Dessuten plukket hun året rundt inn naturmateriale fra hagen. Snøklokke, gule grener med forsythia, erteblomst og roser.
I Gudruns urtegård dyrkes smaker og dufter. Gressløk, løpstikke, persille og timian. Smaker som hever ethvert måltid og som vekker gode minner. Gudruns favoritt var utvilsomt persille, hun serverte sjeldent poteter uten persilledryss.
Ågots åker
Min farmor Ågot dyrka løk i lange rader. Hun lukte i åkeren og høstet moden løk. Smilte stille med kjole på. Innimellom alt fikk hun ti barn. Gav omsorg og lagde mat. Jeg var barnebarn nummer seks og alt jeg husker som liten jente er forkle, sauene i floren og den store gryta med brun saus hun rørte i på kjøkkenet.
I Ågots åker dyrkes grønnsaker. Så mye som mulig! De fire kvarterene foran huset er godt gjødslet med husdyrmøkk og jorda er dekket av gressklipp og høy. Noen blomster er det heldigvis også plass til. I løpet av sesongen høstes det mat her i Ågåts åker, mat dyrket på økologiske prinsipper, uten kunstgjødsel og sprøytemidler. Kortreist og ren, det er luksus det!
Karens kjøkken
Min oldemor Karen kom fra fjorden. Med enger ned mot fjæra. Steingjerde og åker. Ku på båsen og mange munner å mette.
I Karens kjøkken blir det laget mat basert på råvarer fra hagen og norske produsenter. Akkurat slik oldemor Karen gjorde det i kjøkkenet sitt inne i Grønsfjorden.
Helenes drivhus
Min oldemor Helene kom fra det flate Listalandet. Her ble det plukket stein og dyrka mat i blæsten. Tidlig vår og tidlig avling.
I Helenes drivhus dyrkes det fram småplanter fra frø på våren. Når disse plantes ut blir det plass til tomatplanter og andre grønnsaker som kan vokse seg kraftige og gi god avling utover sommer og høst. Her inne i drivhuset kan også gjester finne ly mot ruskete sommervær for det er ikke bare på Lista blæsten kan kjennes.
Magdas mat
Min oldemor Magda rakk jeg å treffe. Som ettåring fikk jeg sitte på et fang med arbeidshender som holdt rundt meg. For hardt arbeid var hun kjent med. Hun drev slektsgården videre som ung jente da foreldrene døde og broren reist til Amerika. Jorda, dyrene og åkeren krevde sitt. Etterhvert drev hun telefonsentral på Vigeland og hadde styr på det meste. Gode kringler kunne hun elte, og havrekjeks kunne hun kjevle.
Magdas mat står på menyen i Ellas Hage. Oppskrifter som har gått i arv og som sirlig er skrevet ned i en grønn kokebok. Tre generasjoner etterpå er oppskriftene like aktuelle.
Malenes blomsterhage
Min oldemor Malene bodde hele sitt liv på Reme, det hadde også forfedrene hennes gjort i flere hundre år. Hun arva slektsgården og her dyrka hun jorda. Her var slåtteeng med ville blomster og grøftekanter med markblomster. I penstua hennes hadde hun blomstrete tapet på veggene. Malene, blomsterpiken.
I Malenes blomsterhage dyrkes snittblomster. Georginer, cosmos, amarant, prydgulrot og løvemunn, lista er lang og vekstene står tett. Her plantes selvsådde småplanter ut i mai og i løpet av sommeren vokser de seg til sterke planter som gir vakre blomster. Det hadde Malene likt, det!
Om Huset
Det er høyt under taket i huset i Ellas Hage. Tømmerstokkene i stua er gylden og gir en lun stemning. Det passer perfekt for måltider og gode samtaler.
Spisestua er lys og trivelig med sine store vinduer mot hagen. Med tapet og en sylinderovn skapes en nostalgisk stemning i dette rommet.
Kjøkkenet er hjertet i huset. Det er her duften av nystekt brød og nytrukket kaffe kommer fra. Den gule kjøkkeninnredningen og de sjakkmønstrete flisene er bakteppe for gamle bruktskatter i hyllene. Selve smykket i rommet er den gamle vedkomfyren. Her kan det stekes kanelsnurrer… hvis man bare får kontroll på varmen og flammene da!
I andre etasje er det to karakteristiske trapper som leder opp til hvert sitt øverstloft. Det blir sagt at det var her tjenestefolket gikk opp trappene til rommene sine. Guttene på den ene siden og jentene på den andre siden. Nå står de der disse to trappene og minner oss om en annen tid.
